Alt om armensk duduk og musikken

Den armenske duduken er et dobbelt­rørbladinstrument med en varm, myk og lett nasal klang. Instrumentet har en sentral plass i armensk folkemusikk og brukes både til sanger, danser, bryllup, minnemarkeringer og konserter. Duduk og musikken som hører til tradisjonen, ble innskrevet på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv i 2008, etter først å ha blitt proklamert i 2005.

Hva er en armensk duduk?

Duduken består vanligvis av et sylindrisk rør av aprikostre og et stort dobbelt rørblad. En tradisjonell modell har åtte fingerhull foran og ett tommelhull bak. Instrumentene finnes i flere lengder og tonearter; UNESCO beskriver hovedtyper på omtrent 28–40 cm. Derfor finnes det ikke én størrelse som passer til all musikk eller alle musikere.

Klangen formes ikke bare av treverket. Rørbladets åpning, pustetrykket, fingerstillingen og samspillet mellom instrument og rørblad har stor betydning. En duduk må derfor velges som et komplett, godt tilpasset sett.

Historie og levende tradisjon

Armenske kilder knytter dudukmusikkens røtter til oldtiden, og instrumentet har lenge fulgt regionale sanger og danser. Det er likevel misvisende å si at duduken har vært helt uforandret gjennom historien. Håndverkere har videreutviklet både dimensjoner, boring og rørblad, og dagens instrumenter finnes i flere utforminger.

Duduken er nært beslektet med andre dobbelt­rørbladinstrumenter i Kaukasus og omkringliggende områder, blant annet balaban. Det som kjennetegner den armenske tradisjonen, er kombinasjonen av instrumentbygging, repertoar, ornamentikk og samspillpraksis.

Hvordan spilles dudukmusikk?

En klassisk besetning består ofte av to musikere. Solisten spiller melodien med nyanserte ornamenter og fleksibel frasering, mens den andre holder en sammenhengende borduntone, kalt dam. Bordunspilleren kan bruke sirkelpust for å holde tonen jevn. Denne enkle besetningen skaper et fyldig klangrom rundt melodien.

Blant utøverne som har gjort duduken kjent for et internasjonalt publikum, er Jivan Gasparyan og Gevorg Dabaghyan. UNESCO nevner også Gevorg Dabaghyan og Vache Sharafyan i sin presentasjon av tradisjonen. Når du vil utforske musikken, er det best å lytte til både soloinnspillinger, duoer med bordun og tradisjonelle armenske sang- og dansetolkninger.

Musikk og innspillinger å begynne med

Det finnes ingen objektiv liste over de «beste» duduklåtene. En bedre introduksjon er å sammenligne tre typer innspillinger:

• tradisjonelle melodier med solist og bordun
• vokalmusikk der duduken svarer på eller støtter sangstemmen
• nyere konsert- og filmmusikk der duduken brukes i et større arrangement

Lytt etter pusteføring, ornamentikk, intonasjon og hvordan solisten beveger seg mot borduntonen. Da blir det lettere å høre forskjellen mellom en tradisjonell dudukframføring og en moderne produksjon som bare bruker instrumentets klangfarge.

Slik velger du duduk

Velg toneart etter repertoaret og hvem du skal spille sammen med. Kontroller at hullene er behagelige å dekke, og at rørbladet passer til instrumentet. For nybegynnere er et stabilt rørblad og veiledning i pusteteknikk viktigere enn pynt. La instrumentet tørke naturlig etter bruk, og ikke legg et fuktig rørblad i en lukket beholder.