Mey er et kort oboinstrument med mørk klang, opprinnelig spilt i det nordøstlige Tyrkia. I dag inngår det i folkemusikkensembler over hele landet. Instrumentet lages av hardt tre, og plommetre regnes som særlig godt egnet. Mey består av tre deler: kropp, rørblad og klemme. Klemmen skyves opp og ned på rørbladet for å finjustere stemmingen. Registeret er én oktav. Instrumentet har sju fingerhull på oversiden og ett tommelhull på undersiden. I Turkmenistan og Aserbajdsjan kalles det «balaban» eller «balaman». Mey kan brukes som soloinstrument, mens det i ensembler kan spille melodier, borduntoner eller akkompagnement. Vi har et stort utvalg håndlagde mey-instrumenter i ulike størrelser og av høy kvalitet. Besøk gjerne butikken vår i Istanbul eller se katalogen på nettstedet. Vi tror du vil finne en mey som passer deg, til en god pris.
Mey-instrumentets historie
Mange historikere og forskere mener at mey er beslektet med monaulos, som var utbredt i oldtiden, og tilsvarer balaban i Aserbajdsjan eller duduk i Georgia. Evliya Çelebis balaban kan derfor ha vært en mey.
De fleste forskere hevder at mey er eldre enn zurna og er en forløper til zurna og beslektede instrumenter. Mey og andre sylindriske oboinstrumenter har en lengre historie enn de høylytte, koniske zurnaene. Et instrument med åtte hull fra Kars-regionen tyder også på svært gamle røtter; den samme hullinndelingen er funnet på monaulos-instrumenter fra det ptolemeiske Egypt.
De eldste skriftlige opplysningene om mey finnes hos Abd al-Qadir Maraghi (1350–1435), som beskrev instrumentet som mykt og sørgmodig. To hundre år senere brukte Evliya Çelebi en lignende beskrivelse: «Belban (balaban) er et instrument oppfunnet i Shiraz som ikke låter som en zurna.» I republikktiden er det også gjennomført omfattende forskning på mey.